Restaurant

Cocina Hermano Torres

. 3 min read . Written by Jan Ivar Nykvist
Cocina Hermano Torres

Vi lider av beslutninggsvegring, noe som gjenspeiler seg i at vi bestiller ferie alt for sent - hvert år. I siste liten bestemte vi oss i år for at turen skulle gå til Spania, fordi værmeldingen viste at det skulle bli litt kjøligere der enn i f.eks. Italia. Nå viste det seg etterhvert at det skulle bli ganske varmt her også, men visstnok ENDA varmere i Italia....

Vi bestemte oss for å starte ferien med noen dager i Barcelona, for å shoppe og spise god mat i en hektisk storby før vi kjørte leiebilen nedover Spania for å bo i et roligere område resten av ferien.

Når vi er ute og reiser setter vi ofte reiseruten etter hvor de har god mat, og dette var en av grunnene til at vi valgte Barcelona som startdestinasjon. Fordi ferien ble booket i siste sekund, så var de aller beste restaurantene fullbooket. Bra for dem, men synd for oss. Den beste restauranten som hadde ledig bord var Cocina Hermano Torres. Jeg er ingen stor fan av lange gourmetmiddager til lunsj, men ettersom det var eneste ledig bord ble det trestjernes lunsj i Barcelona.

Restauranten drives av tvillingene Sergio og Javier Torres og ligger en liten taxitur fra sentrum. Idet vi kommer inn i restauranten får vi litt følelsen av å være i en stor kantine de de ansatte satt på bord rundt et stort kjøkken midt i rommet. Lydnivået er høyt, og belysningen består av juletrelys tvinnet rundt armeringsnett som henger fra taket. Jeg tipper at dette gir en vakker effekt når lokalene er mørkere om kvelden. Men med kraftig lys inn gjennom takvinduene midt på dagen så det kanskje ikke like elegant ut.

Restaurant Cocina Hermano Torres har tre stjerner i Michelin-guiden. Dette betyr at den befinner seg oppe på stjernehimmelen sammen med de beste restaurantene i verden. Dette er restauranter som ifølge Michelin-guiden er "verdt en reise i seg selv".

Mange av rettene vi fikk servert var både vakre, smakfulle og hadde spansk identitet. Den beste retten på menyen var nok restaurantens signaturrett: en blekksprutartar med kaviar. Vi fikk også servert en fantatstisk sjokoladedessert. Vi fikk flere retter som vi kommer til å huske lenge, men ingen vi vil huske resten av livet - bortsett fra kanskje sjokoladedesserten (som jeg ihvertfall tenker på fortsatt).

Jeg tror kanskje kokkene og servitørene hadde det travelt med å bli ferdige med lunsjen, slik at de kunne få en pause før kveldens servering, for på to timer serverte de oss 15 retter i et voldsomt tempo. Vi rakk nesten ikke å legge fra oss bestikket før retten var ryddet av bordet og en ny rett sto foran oss.

Blåskjell og kongekrabbe, hummer, red mullet, dielam og markjordbær var noen av råvarene vi fikk servert vakkert anrettet på glasstallerkner. Håndtverket, presentasjonene og smakene var det ingenting å si på, men vi ble heller ikke blåst av banen. Middagen var bra gjennomført, men ikke det beste vi har spist.

Så kom regningen. En full meny på Cocina Hermano Torres koster 290 euro, enten det er lunsj eller middag. I tillegg kommer drikke. Dette er mye penger, ihvertfall med en kronekurs som er elendig om dagen. Ettersom det var lunsj delte vi en flaske vin. Vanligvis går jeg for vinmeny på slike restauranter, men til lunsj var en flaske vin perfekt. Allikevel kom regningen på 10.048 norske kroner for to personer.

Når man har vært på en restaurant og skal vurdere om den er bra, så bør man stille seg spørsmålet "Vil jeg tilbake?"
Her er svaret "Nja". Mulig vi hadde dratt tilbake om noen år for å spise middag her på kveldstid. Men jeg skal nok teste mange andre restauranter før jeg går tilbake hit...

På vei hjem skal vi spise middag på restaurant Enigma i Barcelona. Det gleder jeg meg nesten mer til. Dette er restauranten til Albert Adrià, en av mennene bak El Bulli. Den har én michelin-stjerne, men jeg tror og håper opplevelsen blir både morsommere og bedre.

Følg med videre for flere tips og reisebrev! Meld deg på nyhettsbrev eller meld deg inn som medlem for å få de siste nyhetene først...